Savnet var derfor stort og merkbart lenge til både trening, miljø og det åndelige karatesporten gir deg (selv etter å ikke ha kommet lengre enn det jeg gjorde den gangen)

Etter å ha fullført studier etter 4/5 år, ekteskap med ditto tre små på løpende bånd og firmaetablering ble det lagt betydelig beslag på egen "primetime".

Imidlertid var fremdeles savnet og ønsket om å fortsette karatekarrieren der fra tid til annen. Det fysiske forfallet var også langt framskredet, og gjorde sitt til at dette ble litt av en barriere å overvinne.

Redningen var min egne eldste sønn som ønsket å begynne med karate. Her fikk jeg sjansen til å føle og kjenne lukten av miljøet igjen og fikk en god følelse av at de få ildsjelene som fremdeles var med siden starten hadde fått det samme miljøet til å vedvare.

Etter en prolapsoperasjon har jeg vært gjennom en rekonvalesensperiode på ett halvt år, drakt er innkjøpt og jeg starter opp på nybegynnerparti på nyåret. Da vil en få muligheten til å se om det er noe som sitter igjen av gamle teknikker, bli sterk og smidig igjen og ta del i et miljø som er mer enn bare en idrett.

Jeg gleder meg, og har følgende anbefaling til  alle som ønsker et nytt og bedre liv i voksen alder:Bli med på  nybegynnerpartiets karatetreninger på nyåret (2006) i treningshallen på Dale barneskole. Større og mer effektiv kilde til fysisk fostring,  smidighet samt åndelig og filosofiske verdier kan du lete så lenge du vil etter. Du finner dem kun i DOJO'en på Dale.

Osu !

Steinar Melby, dørstokkmilgjennomfører (snart)